Det følelsesmessige bak vektreduksjon (martheef)

Det følelsesmessige bak vektreduksjon

  • 28.05.2017kl.13:42
  • Kategori: Hverdag
  • kommentarer: (8 )

Heisann! ♥ 

Jeg fikk en forespørsel om å kunne lage et innlegg rundt det følelsesmessige bak vektnedgangen. Og det innlegget kommer her. 

 

 

 

Å gjøre en helomvending rundt sin egen livsstil er veldig tøft. Det krever planlegging, motivasjon, styrke, konsentrasjon, vilje, tid, energi, erfaringer, og ikke minst målsetting. Å be en alkoholiker om å slutte å drikke alkohol, kreves det blant annet det jeg har nevnt. Men det holder ikke bare å si "slutt", for det skjer ikke. For at en person skal slutte å drikke, så må personen ville det selv. Personen må ha en stor dose med motivasjon og styrke for å komme igjennom dagene uten å røre alkohol. Vi mennesker er noen vanedyr som fort venner oss til våre laster. Det gjelder narkotika, alkohol, tobakk, MAT ikke minst, osv. Når vi først har laget oss en vane, så er det veldig vanskelig å bryte det mønsteret. Det krever mye av oss, og vi må jobbe hardt for å kvitte oss med vanene. Det følelsesmessige spiller en stor rolle i en stor endring i våre vaner. Å slutte med noe som har blitt viktig, kan føles som å miste noe kjært. Det kan føles som en sorgprosess, og vi må igjennom flere stadier på veien. 

 




Alder 19 år.
 

Jeg har prøvd å "slanke" meg i mange år uten suksess. Først i alder av 22 år så begynte jeg å stabilisere vektnedgangen. Det er først nå det har blitt stabilt. Det skyldes at jeg hadde behov for å takle mine følelser rundt mat. Hva betyr mat for meg? Hvorfor er det så viktig? altså, hvorfor tar det så stor del av hverdagen? Hva er det som gjør at jeg ikke går ned? er jeg mislykket? osv. Hvis vi ser helt tilbake til startfasen hvor jeg stod ved streken, så visste jeg at jeg hadde veldig mange kiloer jeg måtte kvitte meg med. Jeg visste at jeg hadde en veldig lang vei å gå. Men jeg ville virkelig klare det denne gangen. Hvorfor funker det bedre nå i alder av 22-23 enn da jeg for eksempel var 17-18? Jeg tror vi må ha flere erfaringer med på veien for å forstå hvorfor det ikke gikk sist. Jeg tror at ved å ha basic kunnskap rundt næringskilder som proteiner, fett og karbohydrater har hatt en stor påvirkning på hvordan ting er nå. Jeg forstår Gram og Milligram, noe jeg ikke hadde forståelse for før.. Men tilbake til det følelsesmessige, det har vært hardt, det har det..

 

 



Alder 17 år ca. 

 




Jeg har nylig likt en side på facebook som jeg tror kaller seg for spiseforstyrrelse foreningen eller noe? Jeg synes det er så flott at noen endelig har fått opp øynene rundt dette temaet. En spiseforstyrrelse er ikke bare å bli sykelig undervektig, men også tvert om. Jeg begynte å slite med spiseforstyrrelse i alder av 12 år. Jeg overspiste så og si hver dag. Jeg vet ikke hvor jeg fikk pengene fra, men jeg gikk i butikken hver dag og kjøpte masse godteri, kjeks, muffins, kaker, pizza osv. Jeg har regnet ut at jeg spiste i gjennomsnitt 4000 kcal hver dag. Det er ikke normalt. Jeg tenkte ikke i ungdomsårene at det var et problem. Jeg visste selvfølgelig at jeg var overvektig, men jeg så aldri selv at det var et problem. Jeg skjønte ikke at jeg ble større. Det ble "bare" slik.. Med overvekten så hadde jeg depresjoner med på lasset. Jeg slet ekstremt med selvbildet, og jeg følte meg aldri god nok. Jeg ville gå ned i vekt, men jeg klarte det ikke. I flere år var maten det som gjorde dagene bedre. Jeg følte meg bedre når jeg spiste, MEN når jeg var ferdig med dagens "jobb", så kom angeren. Da kom "hvorfor spiste jeg dette igjen?" "jeg er dum" "jeg får aldri til". 

 


 

17 mai 2015. Aldri før har jeg vært så tung.. Jeg iallefall, ser tydelig at jeg var ukomfortabel på bildene... Jeg blir rett og slett sint av å se at jeg var så plaget av meg selv. Jeg tenkte alltid det verste om meg selv.. 
 

 


Da jeg var 18-19 år begynte jeg hos psykolog. Jeg fikk et spørsmål om jeg planla der og da hva jeg skulle spise etter timen. Jeg var ærlig og sa ja. Hun spurte deretter, "kan jeg stoppe deg om jeg prøver?", da sa jeg "nei". Jeg hadde mine rutiner, og det skulle INGEN sette stopper for.. Men jeg fikk beskjed om å føre matlogg. Jeg var 100 % ærlig og førte ned alt jeg spiste. Jeg skjulte ingenting. Jeg tror det var i den perioden jeg skjønte at det var løsningen for å komme seg videre. Det å bli bevisst på mine inntak. Jeg ble sendt til DPS for å få behandling for spiseforstyrrelse. Jeg var "ferdig behandlet" da jeg var 20-21 ca. Men jeg begynte ikke å gå ned i vekt før jeg ble 22. Hvorfor? 

 

 



Jeg kom til Molde høsten 2015, jeg meldte meg inn på treningssenter i november eller noe, og begynte å trene fem dager i uken. Våren 2016 sluttet jeg å spise sukker. Da raste jeg ned i vekt. på veien så følte jeg en stor mestringsfølelse. Endelig fikk jeg til noe. Nå kan jeg ikke snu. 1 år senere har jeg nådd 31 kilo. Jeg har aldri kommet så langt før, og det har krevd veldig mye. Jeg er bevisst. Det er nøkkelen til å gå ned i vekt. Dessuten kaller jeg ikke lenger denne prosessen for "slanking". Slanking er for meg et begrep som er kortsiktig. Dette er noe jeg skal kunne leve av for resten av livet. Derfor kaller jeg det for livstilsendring. Mat er fortsatt viktig, men jeg setter klare grenser mellom hverdag og helg. Jeg spiser fortsatt ikke sukker, men ved anledninger som fest osv. Så sparer jeg ikke så mye på kcal. Jeg drikker alkohol med sukker, men ikke så mye som før. Før lagde jeg alltid "San Fransiscos" som faktisk inneholder 42 g. sukker... det er vanvittig. 42 g. i en blanding + juice. Jeg kjøper som regel vin eller cider uten sukker hvis jeg skal drikke alkohol med venner. Ellers har jeg ikke så mye behov for å drikke alkohol. Det er mange som kan kose seg med 1-2 glass vin på en fredag eller lørdag alene. Jeg er ikke en av dem. Jeg koser meg med brus, og det er for meg helgekos. Folk er forskjellig. Og folk har forskjellige behov. Sånn er det. 

 



 



Nå som jeg har nådd 31 kilo, så er jeg veldig fornøyd med meg selv. Jeg har fortsatt mange kiloer jeg må gå ned, men jeg har det veldig bra på denne veien. Jeg er stort sett fornøyd, og jeg stortrives på trening. Jeg liker å lage sunne middager, og prøve nye retter. Jeg prøver fortsatt å finne ut hvem jeg er på denne veien, men for å konkludere med noe, jeg er meg selv, og jeg er god nok som den jeg er. Jeg kan ikke sammenligne meg med treningsinspirene på instagram. Det er også noe jeg vil utdype senere. Jeg har falt i fellen hvor jeg har sammenlignet meg med de på instagram, og deretter kun sett mine egne feil... Det er noe jeg ikke vil anbefale dere. Jeg anbefaler å finne deres metoder for å gå ned i vekt, og bli fornøyd med alle gram og kiloer dere går ned! Tenk på helsegevinsten, og ikke minst hvor godt dere vil føle dere etterpå. I en slik prosess så må vi lære ved å feile, og sånn er det. Vi kommer stadig lenger! :)






 

 

#følelser #følelsesmessig #vekt #vektreduksjon #vektnedgang #overvekt #fedme #spiseforstyrrelse #psykisk #psykiskhelse #hverdag #helg #sommer #inspirasjon #motivasjon #skjønnhet #trening #treningsblogg #helse #helseblogg #mat #matblogg #samfunn #instagram 

Dato.28.05.2017 klokken.13:42 Kategori: Hverdag Kommentarer: 8

28.05.2017 kl.14:10

Stå på ,flott skrevet ,dette klarer du ,det hele handler om livsstilendring som du skriver ,du må ville det selv ,du har vært kjempeflink og det står respekt av det du gjør:)

Ta gjerne en titt på bloggen min.

Ha en strålende dag i sola og kos deg

28.05.2017 kl.14:12

sisselgu: Tusen takk! :)

29.05.2017 kl.04:30

Du er flink! Stå på videre! :)

29.05.2017 kl.10:38

Solotravel: tusen takk! ??
Pia

30.05.2017 kl.20:51

Så flott tankemønster! Dette vil du klare fordi du tenker langsiktig og ikke bare er ute etter ett vekttall. Er nok kjempe lurt å tenke på helsegevinsten også 👍🏻 Super bra jobbing og stå på videre😊 Heier på deg👏🏻

30.05.2017 kl.21:09

Pia: Tusen takk! :)

11.06.2017 kl.18:40

Utrolig bra skrevet. Kjenner meg alt for godt igjen i det. tusen takk for at du deler dette.

11.06.2017 kl.19:45

tigerlilje90 (Sofie): Tusen takk! :)



martheef

23 Moss


DesignIna Anjuta


hits