En mening med hverdagen

Heisann! ♥

 

 

Det finnes mange forskjellige grunner til at jeg klarer å holde min nye livsstil gående. Det gir mening i hverdagen. Jeg føler at jeg lever mer nå enn at jeg bare eksisterer. Jeg gjør noe jeg synes er godt for meg selv. Jeg unner meg selv å ta vare på kroppen min, og bli fornøyd med meg selv. Jeg bruker mer tid på meg selv nå enn jeg gjorde før, og det gir mening. Det gir mening å finne noe som gjør livskvaliteten bedre, og en bedre hverdag. Jeg har aldri vært så lykkelig som jeg er nå. Jeg føler meg fri, og jeg kjenner på en stor stolthet. Og det skal jeg få lov til å kjenne på lenge. Jeg kjenner at jeg lever, og jeg kjenner at jeg har mange grunner til å stå opp hver dag. Og aldri før har humøret mitt vært så stabilt som det er nå. Det gjør meg veldig godt. 

 

Å endre om livsstilen sin er ikke enkelt. Det er både psykisk og fysisk belastende i en viss periode. Særlig startfasen. Det var først i alder av 19 år jeg skjønte at det var noe galt med spisemønstret mitt. Jeg hadde et forvrengt syn på spisingen og på meg selv. For det første så skjønte jeg ikke at det jeg spiste var så galt, og ikke minst mengden. For det andre, så så jeg ikke det andre så. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke fant klær i min strl i andre butikker enn zizzi. Jeg skjønte ikke hvorfor alt var så tungt. Jeg visste selvfølgelig at jeg var overvektig, men jeg skjønte ikke at jeg var så stor som jeg var den gang. Jeg fant en del gamle bilder for noen uker siden, og jeg ble faktisk paff og sjokkert. Var jeg virkelig så stor? Det har tatt 4-5 år å se klart. Etter 4-5 år så klarte jeg endelig å se hvor stor jeg faktisk var. Jeg synes det er sykt å tenke på at jeg faktisk slapp unna diabetes.. Det er bare sykt.. 

 


 

Jeg har siden 12 års alderen hatt mange opp og nedturer psykisk. Jeg begynte tidlig å slite med depresjon. Hverdagen ble en kamp, og jeg kjempet hver dag mot meg selv. Når selvskadingen i form for kutting ikke ble nok, så ble spisingen redningen. Hver dag gikk jeg på butikken og kjøpte godteri,kjeks, kaker, og høyt fettinnhold i matprodukter for 2-300 kr. Jeg orker ikke å tenke på hvor mye penger jeg har spist opp. Det er til å bli syk av.. Men, jeg er ikke der lenger. Jeg har funnet en ny mening med livet, selv om det høres veldig klisje aktig ut. Det at jeg trener 6 dager i uken og spiser sunt, gjør noe med meg og kroppen min. Det gir hverdagen min en mening. 

 

Det at jeg ikke lenger spiser produkter som inneholder masse sukker, har gjort at humøret mitt har blitt mye mer stabilt. Da jeg overspiste hver dag, så svingte humøret til de grader. Det gjorde meg både deprimert og veldig hyper. Jeg ble også veldig fort sint, og lot min frustrasjon gå utover andre. Men nå så kjenner jeg at kroppen er veldig fornøyd, og at jeg blir sunnere og sunnere. Jeg har det veldig bra med meg selv, og jeg har begynt å få troen på meg selv. Det hadde jeg ikke før. 

 

En spiseforstyrrelse er ikke bare aneroksia, bullimi eller ortoreksi. Det er også sykelig overvekt som fedme og overspising. Det er en hard kamp å komme ut av på lik linje med aneroksia, bullimi og ortoreksi. En spiseforstyrrelse er å bli en spiseforstyrrelse. Det er en usynlig sykdom som likevel synes på kroppen ved at vi blir sykelig undervektige eller overvektige. Det handler om tvangstanker og et forvrengt syn på kroppen sin, og mat. Jeg skjønte ikke at jeg var så stor. Jeg så det ikke selv.. Mens en med aneroksia for eksempel, sliter med å se hvor undervektig h*n faktisk er. Jeg synes at alle bør tenke på at spiseforstyrrelser ikke bare handler om mennesker med lav kroppsvekt!

 

Jeg kjempet meg igjennom flere år mot maten, og jeg vant. Jeg jobber stadig for å ikke gå på en smell. Jeg er fortsatt redd for å falle tilbake der jeg var, men innerst inne vet jeg at det ikke vil skje. Jeg har funnet en livsstil som er mye bedre enn den forrige jeg hadde. Jeg trives, og jeg har det skikkelig bra! Hvorfor bytte det bort mot det som gjorde meg så ulykkelig? 

 


 

#helse #helseblogg #inspirasjon #motivasjon #trening #treningsblogg #overvekt #spiseforstyrrelse #fedme #overspising #psyke #psykiskhelse #hverdag #helg #kroppen #kropp #vekt #vektnedgang #kosthold #mat #matblogg #blogg #personlig #styrke #livsstil #skjønnhet #velvære #sukker #fett 

2 kommentarer

Frøken Smil

26.03.2017 kl.12:21

Dette er en veldig sterk historie, og jeg kjenner meg selv igjen til de grader... Jeg håper jeg snart kommer inn i den fasen du er, slik at motivasjonen min skal holde seg. :)

Takk for at du delte dette! Du er utrolig sterk som har kommet til dette punktet!

Stor klem.

martheef

26.03.2017 kl.12:48

Frøken Smil: Tusen takk! Ja, det er en veldig tøff kamp som mange utenfor ikke forstår seg på. De fleste tenker jo; "er det ikke bare å slutte å spise så mye? eller er det ikke bare å gå ned så og så mange kiloer?". Men det er mange faktorer som spiller inn. Psyken har en stor påvirkning til varig vektnedgang. Det tok meg mange år før jeg klarte å komme hit. Jeg har måttet ha behandling for dette, for dette slet jeg veldig med. Jeg slet å se sammenhengen med overvekten og maten. Jeg skjønte ikke at jeg var så stor. Men nå har jeg kommet så langt at jeg ikke kommer til å gi meg. Og dit kommer du og! Dette klarer vi! :)

Skriv en ny kommentar

hits